En reflektert fyr
- Ta musikken på alvor. Store deler av bransjen legger mer vekt på innpakning enn innhold. Jeg savner særpreg og egenart, sier den plateaktuelle majorstu-mannen Kjetil Saunes.Tekst: Helle Benedicte Berg (Aftenposten, 1997)
Saunes er ute med sin andre CD, kalt "Fyr", og i den anledning retter han skyts mot en stadig mer overfladisk musikkbransje.
- Selve musikken er blitt en pynteting. En liten øredobb. Som å pakke opp en kjempepresang med lag på lag av papir, for kun å finne en tørr rosinbolle i et hjørne. Systemet retter seg mer og mer inn på en slags formeltekning. Ut fra hva folk hører på skaper de seg sjablonger, og ferdige fasonger på artister og materiale, sier Saunes. Han mener musikkbransjen ønsker seg norske "utgaver" av utenlandske utøvere. Men en Tricky fra Trøgstad blir sjelden like vellykket som det kunne blitt hvis man fikk beholde sitt eget uttrykk.
Selvgjort er velgjort
På "Fyr" bruker Saunes respekterte folk som Jon Balke, Bendik Hofset, Børge Petersen-Øverleir og Elisabeth Moberg. Dette er personer 34-åringen har jobbet mye med tidligere, i tillegg til Bjørn Eidsvåg, Lynni Treekrem, Sigvart Dagsland og Marius Müller. Likevel gjør han mest selv. Skriver tekster, lager melodier, synger, spiller bass og arrangerer.
- Det å lage musikk har mye til felles med det å male, eller skrive en novelle. Det er viktig å ha egen styring. Ny teknologi har også gjort det mulig å arbeide mer på egen hånd. Dermed har du større mulighet for å ivareta ditt eget særpreg. I prosessen fra å ha laget en hjemmesnekret demo, til utgivelse på et stort selskap, er det mye som forsvinner, mener Saunes.
Bybarn fra landet
Opprinnelig kommer han fra et staut Nordvestland. Ulsteinvik, ved Ålesund. Som liten flyttet familien til Majorstua, og Saunes fikk sitt første møte med storbyasfalten.
- Ulsteinvik er Norge på sitt ypperste. Her har man en helt egen naturfølelse, og man lever ikke på grunn av, men på tross av. I byen er det mer dynamisk. Ting skjer inne i rommene, kvartalene og bakgårdene. Jeg husker jeg kunne alt om hvor det var hull i gjerdet, hvor de sure vaktmestrene var, og hvor det var gode pærer, og hvor det var fine klatretrær. Her ble du i større grad tvunget til å skape deg en egen eventyrverden. Til å dikte mer selv. Jeg XX spennet mellom det der oppe og byen skaper en egen grobunn for tanker og kreativitet. Det er nok der jeg har uttrykksbehovet fra, sier musikeren, som likevel holder seg til rent riksmål i tekstene sine. - Vi har et flott språk. Da jeg først oppdaget det, var det som å finne en lykkeformel. Dessverre ligger det i brakk.
- Tekstene i "Fyr" er rike på bilder?
- Musikken ligger et sted mellom det allmenne og uttalte, og det åpne, som gir fri tankeflyt. Jeg forsøker hele tiden skape en teksts som har en dynamikk mellom det konkrete og det abstrakte. Målet er å gi folk et rom der de kan assosiere. En ramme de kan spinne videre på, sier Saunes.
