9 år etter

Tekst: KjetilSaunes.com-redaksjonen (2008)

Du er ute med din fjerde soloplate nå, "Måne blek". Temaene du er innom er kjente fra andre av dine plater: kjærlighet og lengsel, natur og by. Et sentralt symbol denne gangen er månen. Vil du karakterisere ensomhet, refleksjon og lengsel som en grunnstemning på denne platen?
- Nja... Refleksjon er vel en forutsetning for å lage tekster og musikk I det hele tatt. I hvert fall for meg. Jeg vet ikke..det er egentlig ikke så lett å gi noe entydig svar på om det fins en grunnstemning på noen av platene mine. Det er vel melankolske stemninger representert på denne som for så vidt på alle albumene. Men jeg opplever ikke at det er en plate "om" noen av delene. Både "Måne blek", "Gift og medisin" og "Kongen av like før" er nokså lettbente tekster egentlig. Jeg hører dem i hvert fall sånn..

Kan du fortelle litt om hva som har gjort selve produksjonsprosessen mer langdryg denne gang, og om det reflekteres på noen måte i ditt forhold til denne platen, kontra de andre?
- Det er flere grunner til dét.. Etter "Arkana" følte jeg meg helt tom, og var lenge usikker på om det I det hele tatt skulle bli noen flere plater fra min kant.. Jeg noen gjorde ting for andre bl.a. produserte jeg "Hurricanes eye"med Unni Wilhelsen. Vi brukte et års tid på den og turnerte med den etterpå.. Det tok lang tid å få den i sammen, men det var absolutt verdt det. Det ble en fin plate syns jeg. Solgte OK gjorde den også. Når det så kom til "Måne blek" hadde jeg et svare strev med å få til tekster jeg syns var noen vits i. Det meste ble slettet. Og alt var preget av temmelig nådeløs selvkritikk. Det er nok den platen jeg har slitt mest med… Jaja.. forresten sånn har det vel kanskje vært med dem alle sammen når jeg tenker etter. Man glemmer det med tiden. I alle fall.. Jeg skrev og slettet, rev meg i håret og begynte på'n igjen. Jeg holdt på å bli gal av det.. virkelig.. Them words, them words..

Kan du fortelle litt om prosessen bak å spille inn en plate som "Måne blek"? Hvordan oppstår temaene og tekstene? Hvordan lager du rammeverket til en låt? Hvordan jobber du sammen med de andre musikerne på platen?
- Det varierer en god del. Noen ganger dukker det opp et helt tema, for eksempel et refreng koblet til en tekstbit. Og det ene tar det andre bortetter. Det er det beste, men igrunnen også det sjeldneste. Stort sett er det en strofe eller en akkordprogresjon. Som jeg jobber ut til et tematisk arr. For så å gjøre vokalopptak og høre/lete en tekststreng mens jeg driver på. Noe av det vanskeligste med tekstene er at jeg vil de skal være musikalske, d.v.s. låte elegant og selvfølgelig inn i lydbildet. Som en del av musikken egentlig. Jeg vil helst at det ikke er musikk med tekster til og heller ikke tekster med tonefølge. Det blir best når det smelter sammen til én ting med ett tyngdepunkt.

- De andre musikerne kommer for det meste inn på et senere tidspunkt hvor de spiller til en stereomix noen runder. Hvorpå jeg editerer det i større eller mindre grad. Noen ganger mye andre ganger nesten ikke.. Med Eivind f.eks. gjør vi det som regel slik at han får en stereomix som han tar med hjem til seg. Setter den I gang og "skyter fra hofta" noen runder. Da får jeg tilbake 2-4 gitarspor som jeg klipper og flytter rundt etter behov. Så får han det igjen og kommer med tilbakemelding osv..

Fra "Lystyv" til "Måne blek" kan det virke som om det er en tendens at det er færre og færre medvirkende på produksjonen. Er det et uttrykk for et voksende ønske om kontroll, eller har det en mer praktisk eller estetisk grunn?
- I hvert fall på "Lystyv" var det flere musikere, ja. Det skyldes flere ting. Dels at teknologien på den tiden gjorde det helt utenkelig å jobbe på den måten jeg gjør nå med fleksible looper osv... men også fordi jeg etter hvert har funnet tre fire kjernemusikere som jeg er veldig bekvem med å jobbe med. Marian Lisland er ny denne gangen. Hun skaper en slags sølvkant på koringene som jeg syns er utrolig deilig, dernest er hun supermusikalsk og kjapp til å ta ting, det er bare å trykke på REC så blir det fint...

- En helt annen ting er at for å kunne lage sånn musikk som jeg gjør uten å selge 200.000 x, kan man ikke bruke all verdens med spenn. I hvert fall ikke om man er interessert i å fortsette med det. Sånn sett har det med å opprettholde en form for frihet, eller uavhengighet...

Hvilke tanker har du rundt musikktekster på norsk? Blir man frigjort eller bundet av det faktum at du skriver på eget morsmål?
- Det gir vel en slags frihet i den forstand at det er det språket jeg til enhver tid er nærmest, og dermed det mest presise redskapet til å uttrykke seg med. Men det er også mer krevende enn å skrive på engelsk nettopp fordi det er så nært. Og de som hører det du synger hører språket sitt på en helt annen måte enn alle andre språk. De aller fleste har umiddelbart større distanse til engelsk. Engelskspråklige klisjeer i pop-, rock- og jazztekster er noe folk flest har et helt uanstrengt forhold til. Klisjeene er en helt uproblematisk del av den engelskspråklige pop-estetikken. Man kommer ikke like lett unna med den slags når man skriver på norsk. Og det er vel for så vidt bra.

Hva slags musikk har vekket interesse hos deg de siste årene?
- Det har egentlig aldri vært noen egen type musikk som har interessert meg helt spesielt. Men det er jo noen artister og band jeg har hørt mye på: Radiohead... Alle Prefab Sprout-platene… Platene til Kirsty MacColl fra åtti- og nittitallet… Kent… Imogen Heap lagde en suveren plate ("Speak for yourself") for noen år siden. Green Gartside (Scritti Politti) også gjort det med "White bread Black beer". Shawn Colvin, Thomas Dolby, Coctau Twins… mange. Ellers hører jeg ikke så veldig ofte på musikk. Det er så mye av det overalt. Og jeg klarer ikke å høre på ting uten å høre på hvordan det er satt sammen. Og når jeg i tillegg jobber med lyd hele dagen er ikke det første jeg gjør å sette på en plate etterpå. Men jeg hører mye i konsentrerte perioder...

Du var 30 da "Lystyv" kom ut i 1993. Kan du trekke frem sider ved deg selv som du føler fortsatt er tilstede i lignende grad som den gang, og eventuelt hva som har avtatt i mer eller mindre grad - eller kommet til? Hva er dine tanker rundt det å gi ut plate nå, kontra for 15 år siden da "Lystyv" kom ut?
- Tror ikke jeg har forandret seg så vesentlig egentlig. Når jeg lagde "Lystyv" var jeg kanskje mer opptatt av de helt store tingene i tilværelsen... Har inntrykk av at folk på min alder var det på nittitallet. Mer enn nå i hvert fall. Det var på en måte idéhistorietiåret. I hvert fall første delen av det. Men ellers... nei, jeg var nok en like nevrotisk perfeksjonist den gang som nå. Jeg vet selvfølgelig mer om ubehaget ved å promotere utgivelsene nå enn jeg gjorde da. Det er i grunnen det verste med hele sulamitten. Det er nok fordi jeg er såpass lite god til det. Og det er selvfølgelig uhyre upraktisk.

Kunne du sett for deg en setting hvor det hadde vært naturlig at du spilte egne låter live? Evt. hva ville det forutsatt?
- ..Jeg har jo gjort det, da... Og det var en OK erfaring det. Men jeg liker det ikke noe særlig. Det tar gruelig mye tid å øve inn arrene. Og mange av låtene mine er utrolig vanskelige å spille og synge samtidig. I alle fall. De låter sånn som de skal på platene. Jeg har i grunnen alltid likt plater mye bedre enn livemusikk i det hele tatt... Det er så mye visuelt mas ved rockekonserter. Alle faktene og hurramegrundtet... Det er så pinlig å se på ofte...

Du har gjort oppdragsmusikk for blant annet Frokost-TV. Hvordan hadde du forholdt deg til en forespørsel om å skrive den neste Idol-hit'en? Er det en type musikalsk utfordring som ville engasjert deg hvis den først kom?
- Frokost-TV var et trivelig TV-program det, og jeg likte godt å lage den vignetten... gjør gjerne mer sånt.

- Men Idol... nei... det er et av de mest perverterte utrykkene for amerikansk kultur jeg vet. Det henger helt der oppe på toppen sammen med Jerry Springer... Jeg syns det er helt jævlig, og forter meg forbi med fjernkontrollen. Eivind Aarset fortalte engang noe han hadde sett på TV i England. Der hasbeen-popband og artister gjorde det samme foran et sånt panel for å få vinne en ny platekontrakt. Det var visst enda verre...